«Herre, lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjeret» Salme 90:12
En fortelling som handler om bibelverset ovenfor. Lær oss å telle våre dager..
En liten pike satt ved kanten av en speilklar kilde. I hånden holdt hun et perlebånd med mange vakre perler. Når hun så ned i vannspeilet, fikk hun se en liten pike, akkurat like stor som hun selv. Piken smilte så vakkert til henne, og hun hadde også et perlebånd i hånden. Hun tok en av perlene sine og slapp den ned kilden. Piken der nedee lo så vennlig. Enda en perle kastet hun, så tre, fire og til slutt falt den siste perlen. Da ropte hun til sin nye venn der nede: «Nå er det din tur! Gi meg perlene mine tilbake!» Men piken i vannet rørte seg ikke. Hun så bare sørgmodig og alvorlig ut. Da brast den lille piken i gråt. Da tårene var tørket bort, så hun ned i kilden igjen. Hun så ingen perler der – bare et forgrått ansikt.
Ved begynnelsen av livet ligner vi denne lille piken. Også vi har et perlebånd – dagene som ligger foran oss. Vi synes å ha så mange av dem at vi ikke er så redde for å miste dem. Hva gjør det vel om vi kaster bort noen av dem til moro og lek, eller venter med evighetsspørsmålet til vi blir grå i håret? Begynner vi slik går det snart med dagene våre som med perlene – de tar slutt.. Hvorfor ønsket piken perlene sine igjen? Hvorfor er det skarer av mennesker som er villige til å betale alt for å få sine levedager tilbake? Jo, for en tiden kan ikke kjøpes tilbake. La fortellingen om piken og perlebåndet minne oss om at dagene er en gave fra Gud. Må han få lede våre skritt i dag, slik at vi bruker tiden på den rette måten.
(Hentet fra andaktsboken fredens havn av Oddvar Schølberg)
Den som bruker sin tid dårlig, er den første til å klage over at den er for knapp.
